Stjerneskinn.com

Observasjoner i stjerneskinn

Her er noen enkle forslag til observasjoner i stjerneskinn om natten.

Prismekikkert

Se på stjernehimmelen med en vanlig prismekikkert. Det er gitt ut engelske bøker som handler om observasjoner med kikkert, og de innleder gjerne med en innføring om kikkerter og hva man skal tenke på når man skal kjøpe en. I nettbokhandler er det mulig å bestille slike bøker. Prismekikkert heter binoculars på engelsk. Prøv følgende søk:

Bøkene gir gjerne også noen grunner for å bruke prismekikkert når man ser på stjernehimmelen.

  1. Kikkert er enklere å bruke enn teleskop. Teleskopet krever at man klarer å stille det inn i riktig retning, men med prismekikkert er det enklere å finne himmellegemet man leter etter.
  2. Du ser alt riktig vei, og ikke opp ned eller speilvendt som i et teleskop.
  3. Synsfeltet er mye større enn i et teleskop. En 7×50 kikkert passer for eksempel godt til å se på Syvstjernen (Pleiadene) fordi man ser hele stjernehopen på en gang.
  4. Kikkert er enklere å frakte (for eksempel i bilen) enn et teleskop.
  5. Man har begge øynene åpne. Forfatterne av bøkene pleier å si at to øyne ser bedre enn ett.
  6. Kikkerten er billigere enn et teleskop.
  7. Hvis du finner ut at astronomi likevel ikke er noe for deg, kan du alltids bruke kikkerten til å se på andre ting.

Det første tallet i kikkertbetegnelsen er forstørrelsen, og det andre tallet er objektivlinsens diameter målt i millimeter. Objektivlinsen er den største linsen, lengst fra brukerens øyne. For eksempel betyr 7×50 at kikkerten forstørrer 7 ganger og har en objektivlinse med diameter 50 mm. Vi har sett introduksjoner for nybegynnere som fraråder bruk av håndholdte kikkerter som forstørrer mer enn 10 ganger fordi bildet skjelver for mye. Det er vi ikke uten videre enige i. Observasjon av fullmånen med en 16×50 kikkert er ett moteksempel.

Eksempler på objekter synlige i prismekikkert

Vi har tidligere påstått at man ikke kan se Venus' faser eller kratre på Månen i en 7×50 prismekikkert. I kilder vi har kommet over står det at Venus' faser er synlige i prismekikkert når Venus er forholdsvis nær Jorden. (Ikke nærmest Jorden, for da er Venus omtrent midt foran Solen.) Vi har forsøkt å observere fasene med prismekikkert med Venus forholdsvis nær Jorden. Imidlertid klarte vi ikke å observere fasene med en 7×50 kikkert, men vi utelukker likevel ikke at det lar seg gjøre.

At man ikke kan se kratrene er feil. Kratre på Månen kan enkelt observeres med en 7×50 kikkert ved halvmåne! Og 2 dager før fullmåne, når Månen står halvhøyt på himmelen en god stund før Solen går ned, kan man til og med se de lyseste kratrene som lyse flekker med det blotte øye.

Stjernekart

Skaff deg et dreibart stjernekart, også kalt planisfære. På markedet finnes det planisfære for Sør-Norge (60° N) og en annen for Nord-Norge (65° N). Begge har bruksanvisning på nynorsk, men de er enkle å forstå. Planisfærer kommer i forskjellige utgaver avhengig av breddegrad, og de kan brukes inntil 5 grader (550 km rett mot nord eller sør) fra den breddegraden de er beregnet for. Pass derfor på å få riktig utgave for stedet du skal observere fra. Oslo ligger på 59,9° N, Trondheim på 63,4° N og Tromsø på 69,7° N.

Det forekommer likevel noe uenighet om dette. En bok vi har sett i sier at planisfæren kan brukes inntil 5 grader fra den breddegraden den er beregnet for, og utover dette vil avviket bli merkbart. I et norsk astronomitidsskrift uttaler en stjernekikker at planisfærene for 60° N og 65° N kan brukes om hverandre i Norge.

Planisfæren har stjernebildene og deres navn. Det er også navn på de lyssterkeste stjernene, og en del deep sky-objekter er avmerket med et karttegn og katalognummer. Messier-katalogen og New General Catalogue (NGC) er eksempler på kataloger for deep sky-objekter. En katalog er en liste hvor hvert objekt har sitt eget nummer, pluss koordinater (sted på himmelen). Oriontåken har katalognummeret M42 (M betyr her at det er snakk om Messier-katalogen). Deep sky-objekter er stjernehoper (kulehoper eller åpne stjernehoper), stjernetåker, galakser, supernovarester og andre objekter utenfor vår galakse Melkeveien. Når det refereres til New General Catalogue på et stjernekart, kan NGC-prefikset være utelatt, og bare tallet være med, men i løpende tekst pleier både NGC og tallet å være med.

Planisfæren stilles inn etter dato og klokkeslett, og viser da hvilke stjerner som er over horisonten. Månen og planetene er ikke med på planisfæren ettersom de hele tiden beveger seg rundt henholdsvis Jorden og Solen og dermed flytter seg blant stjernene. Men hvis du i tillegg har en almanakk, eller ser på våre almanakksider, kan du finne ut når planetene står i sør, og hvor høyt på himmelen de er. Still inn dato og klokkeslett for når planeten står i sør på planisfæren, og finn skjæringspunktet mellom ekliptikken og meridianen.

Ekliptikken er tegnet inn på planisfærene for Sør-Norge og Nord-Norge. Månen og planetene er alltid i nærheten av ekliptikken, men (i motsetning til det som hevdes på baksiden av planisfæren) ikke alltid ekliptikken. De krysser ekliptikken iblant, og Månen krysser ekliptikken jevnlig (2 ganger i løpet av omtrent 27 dager), i de såkalte knutene.

Rødt lys

Rødt lys ødelegger ikke nattesynet. Bruk rødt lys, for eksempel en sykkelbaklykt eller en lommelykt med rødt filter hvis du skal lese stjernekart, skrive notater til observasjonsloggen din eller oppdage hindringer på bakken så du ikke snubler i dem.

Begge øynene åpne

Hvis du over flere minutter skal se i et teleskop, og du hele tiden holder det ene øyet lukket eller knepet igjen, kan det etter hvert bli anstrengende eller ubehagelig. Øv deg på å se med begge øynene åpne, eller bruk en sovemaske som du eventuelt klipper hull i for det ene øyet.

Nymåne

Hvis det ikke er selve Månen du skal observere, kan det være en fordel å velge netter med nymåne eller noen få dager før eller etter nymåne når du skal observere. Da er stjerneskinnet den eneste lyskilden. Fullmånen gjør det vanskeligere å se stjerneskudd eller svake stjerner og himmellegemer.

Venus om dagen

Se den egne siden Observere Venus om dagen