Stjerneskinn.com

Månens høyde på himmelen sett over lang tid

Månens bevegelse

Dette er en illustrasjon av Månens månedlige bevegelse, og samtidig er det en illustrasjon av hvordan den fortoner seg over 18,6 år.

Den vertikale aksen viser vinkelen mellom horisonten og månen når Månen – sett fra Tromsø eller Oslo – er på det høyeste i døgnsyklusen. I Europa er Månen på det høyeste i døgnsyklusen når den står i sør. (Vi har tidligere påstått at i Argentina er Månen høyest når den står i nord. Dette er ikke feil, men det er ikke alltid riktig.)

Man kan generelt oppsummere himmellegemets høyeste posisjon over horisonten slik:

Mellom hver topp i den grønne grafen er det ca. 27 dager, og mellom hver av de høyeste toppene er det 18,6 år. Illustrasjonen er med andre ord ikke i riktig målestokk for hvert aspekt.

I tabellen under står Ω for Månens oppstigende knutes lengde. Månens baneplan danner en vinkel på 5,1 grader med ekliptikken (Jordens baneplan). Månens oppstigende knute er det punktet i banen hvor Månen krysser ekliptikken fra sørsiden av ekliptikken til nordsiden av den. På samme måte er Månens nedstigende knute punktet hvor Månen krysser ekliptikken fra nordsiden til sørsiden. Månens oppstigende knutes lengde er vinkelen mellom retningen til vårjevndøgnspunktet (der Solen står ved vårjevndøgn) og Månens oppstigende knute, målt langs ekliptikken.

De høyeste toppene og de dypeste dalene i illustrasjonen ovenfor, inntreffer i samme måned, eller måneden før eller etter at Ω = 0°. Det samme kan sies om de laveste toppene og de grunneste dalene når Ω = 180°.

Vinkelen mellom ekliptikken og Jordens ekvator er, med én desimal, 23,4°. Når Ω = 0° kommer Månens deklinasjon opp i +23,4° + 5,1° = +28,5°. Omtrent 14 dager senere kommer Månen til omtrent like stor sørlig deklinasjon (−28,5°). Når Ω = 180° er Månens maksimale deklinasjoner +23,4° − 5,1° = +18,3° og −23,4 + 5,1° = −18,3°. I praksis kan det imidlertid være små forskjeller fra disse faste utregningene, som tidels grader eller en del bueminutter. Vinkelen mellom Månens baneplan og ekliptikken er ikke konstant, men varierer med tiden.

Månens høyde over horisonten når Månen kulminerer, er lik Månens deklinasjon pluss 90° minus observasjonsstedets breddegrad. Eksempler:

Månens høyde over horisonten når Månen er i nedre kulminasjon, altså lavest på himmelen, er lik Månens deklinasjon minus 90° pluss observasjonsstedets breddegrad. Eksempler:

Siden Månen observeres fra jordoverflaten, vil den (bortsett fra i senit, som er punktet på himmelen rett over hodet) synes å stå lavere enn det man regner ut ved å bruke geosentrisk deklinasjon. Når Månen står i horisonten, er parallaksen størst i det døgnet. Parallakse er forskjellen i retning når man observerer et objekt fra to forskjellige steder, i dette tilfellet Jordens sentrum og et sted på Jordens overflate. Når Månen står i horisonten, varierer parallaksen mellom 53,9′ = 0,899° og 1°01,6′ = 1,027° avhengig av avstanden fra Jorden til Månen. Parallaksen er størst når Månen er nærmest. Tegnet ′ betyr bueminutter. Vinkelen 1 grad = 60 bueminutter.

Når Månen står i nærheten av horisonten, kan man ikke si hva nøyaktig høyde er bare ved å vite den geosentriske deklinasjonen. Man må vite Månens parallakse og tilsynelatende størrelse, som begge avhenger av Månens avstand fra Jorden, for å kunne si om Månen er over eller under horisonten.

Gå til vår almanakkside, velg et år, og se tabeller over når Månen er lengst nord og lengst sør.

Ω = 0°

Ω = 180°

1801Sep.20 1811Jan.11
1820Mai2 1829Aug.22
1838Des.12 1848Apr.2
1857Juli23 1866Nov.13
1876Mar.4 1885Juni24
1894Okt.14 1904Feb.4
1913Mai27 1922Sep.16
1932Jan.6 1941Apr.27
1950Aug.17 1959Des.7
1969Mar.29 1978Juli19
1987Nov.8 1997Feb.27
2006Juni19 2015Okt.10
2025Jan.29 2034Mai21
2043Sep.10 2052Des.30
2062Apr.22 2071Aug.12
2080Des.1 2090Mar.23
2099Juli13 2108Nov.3
2118Feb.23 2127Juni15
2136Okt.4 2146Jan.24
2155Mai17 2164Sep.5
2173Des.26 2183Apr.17
2192Aug.6 2201Nov.28
2211Mar.20 2220Juli9
2229Okt.29 2239Feb.18
2248Juni10 2257Sep.30
2267Jan.20 2276Mai11
2285Aug.31 2294Des.22

Kilder