ABBEDIENGA, gl. g. i Ullern sogn, Aker herred mellom Ullern- og Bestungårdene. A. strakte seg innover fra Drammensveien og er når gjennomskåret av Bærumsbanen som går rett sønnafor den over 100 år gamle og delvis ombygde hovedbygningen. Straks innenfor A. står en fredet eik (villa «Eken»). Navnet A. er sikkert en forvansking av ábótaeng, enga til abbeden. I så fall uriktig «abbedi», en betegnelse som dessuten er fremmed i Norge. Det peker hen på at A. oppr. har vært engslått under et kloster (Hovedøya). Veinavnet Harbitz allé er et minne om kjøpmann Gottfred Harbitz, eier 1874—1916.
ABELHAUGEN kaller en haugen til venstre for oppkjøringen til Slottsplassen. Navnet fikk den i 1908 da Abelmonumentet ble oppstillet der. Den tidl. sammenhengende bakken ble gjennomskåret for oppkjøring til slottsanlegget i 1840-årene, og inntil 1865 gikk sambandet mellom Karl Johans gt. og Drammensvn. opp her og ovenom haugen i forlengelsen av Holbergs gt. For det nåværende løpet av Drammensveien ble Abelhaugen sterkt beskåret i 1896, på den andre sida, altså i sør. Fra 1924 har endestasjonen for Undergrundsbanen ligget nedenunder haugen. Mens bylufta med gassene er skadelig for nåletrærne — overgangen fra kol og koks til elektrisitet har likevel endret forholdet — ser det ut til at bergfurua på sørskråninga har trives påfallende godt.
ABELMONUMENTET står på Abelhaugen der det ble stillet opp i 1908. A. er modellert av Gustav Vigeland i atelieret hans i uthuset til Sorgenfriføkka på Hammerborg. Alt i 1875 gikk det ut oppfordring om å reise et monument over matematikeren Niels Henrik Abel († 1829), men først i 1902 ble konkurransen holdt. Ingebrigt Vik fikk første premie, men ingen av de tre premierte utkastene ble antatt til utføring. Et utkast av Gustav Vigeland falt utenfor programmet, men han fikk likevel utføringen. Støpingen hos E. Poleszynski. I brev til Bjørnstjerne Bjørnson skriver Vigeland at han har modellert Abel «naken, stående på to genier, farende gjennom rommet». Den nakne Abel-skikkelsen selv virker som en framstiling av «geniet».
ABELS GATE hadde navnet etter matematikeren Niels Henrik Abel. — I. Gata med dette navnet fra 1879 som gikk mellom Industrigt. og Hjelms gt., ble i 1896 døpt om til Abildgaards gt., fordi det ville tatt seg dårlig ut ved hundreårsjubiléet (1902) at det store navnet var tildelt en så uanselig gate. — II. Samtidig ble navnet A. gitt til en stor gate som var planlagt fra Niels Juels gt. over Gabels gt., over parken til Røde Kors, Frederik Stangs gt. (se d. nr. 11/13) og Gimle til Fritzners gt. Av denne storgata er det imidlertid blitt med det lille stykket som nå heter Cato Guldbergs vei (inn fra Gabels gt.).
ABILDGAARDS GATE, tidl. Abels gt., ble i 1896 kalt opp etter legatstifteren sorenskriver M. A. Abildgaard († 1884), men er ved en seinere regulering (1935) erstattet med en ny Dunkers gt.
ABILDSØ, Abelsø, gl. g., Nordre — og Søre —, Nordstrand sogn, Aker, på høgda vest for Østensjøvatnet. På A. ble Akershus Amts Landbruksskole holdt 1844—63 under bestyrelse av brødrene F. og M. Wetlesen, og fru Mina Wetlesens Husholdningsskole. Gl. nf. er Apaldasin av apaldr, epletre, og vin, eng.
ADAMSTUA, se Ullevålsveien 86, omtr. der Ullevålsvn. rett utenfor bygrensa forener seg med Pilestredet, i sin tid ytterkanten av Byens mark og under Store Ullevål. A., som engang var en stor gård, tilhørte på 1800-tallet etter hvert kjøpmennene Adam Reutz Steen og P. A. I. Bergh, den sistes svigersønn statsminister Emil Stang, gartner Cederholm o. a. I 1911 kjøpte Oslo kommune store deler av jordene for å sikre seg veiforbindelsen med Ullevål sykehusanlegg, særlig for sykepleierskerne, som hadde et «hjem» i Pilestredet nr. 100—102. Det innkjøpte arealet har også gitt plass for presten Eugène Hanssens gamlehjem. Ved A. ligger fra 1936 Christiania Håndverkeres nye stiftelse Alders Hvile, ark. H. Nissen og G. Brynning. Stiftelsen har bestått siden 1875, og dens første gamlehjem ligger i Schandorffs gt. 2.
Mer kommer