Aksel Arstal
Oslo Byleksikon
Stedleksikon over Oslo
og nærmeste
omegn
Oslo 1938
Forlagt av Johan Grundt Tanum
Sats og trykk er utført i O. Christiansens boktrykkeri, Oslo
Papir fra A/S Bøhnsdalens Mills Ltd., Bøn. Klisjeer fra
Kristiania Kemigrafiske Anstalt A/S, Oslo Bundet
hos M. Fredriksen & sønn, Oslo
T. 1938285
Innhold
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
For tiden er bare A klikkbar. Mer kommer.
Forord
I denne boka er samlet opplysninger om Oslo og den nærmeste omegnen, om
stedlige forekomster av geografisk, topografisk, historisk og kulturell
verdi innenfor området. En gjør rede for terreng, vassdrag, klima, planteliv,
befolknings- og administrasjonsforhold, viktigere gater og strøk med de
nevneverdige fortids- og nutidsbygningene deres og minnene som er knyttet
til dem; kort sagt alt lokalt stoff av den antydede arten som kan gjøre
levende for vårt og de kommende slektledd, hva byen og den tilliggende
omegnen inneholder av verdier i denne henseende. Boka skal inneholde det en
osloboer bør vite om den byen og den omegnen han jamlig ferdes i.
Verdien av en slik framstilling beror i første linje på at vi oslofolk ikke
kjenner byen vår. Hva sa ikke selveste ordføreren i byen, generaldirektør
Indrebø, i et intervju her for noen år siden: «Oslofolk biller seg inn
at de kjenner byen sin, og de kjenner den egentlig ikke. For de gidder ikke
gå og se på den.» Men vi har vel alle i grunnen en trang til å lære
den å kjenne. Den er nå byen vår, som vi har kjær. «Et fremtredende
trekk i osloguttens karakter,» sier en kjenner, advokat Vilhelm
Dybwad, i boka «På anklagebenken», «er hans grenseløse
kjærlighet til fødebyen, fremforalt til den bydelen han er vokset op i. En
oslogutt synes han eier sin by, fremfor alt sitt strøk.»
Oppgaven for leksikonet er å alminneliggjøre interessen for hovedstaden og den tilknyttede omegnen hos befolkningen i byen. Et dypere innblikk og forståelsesfullere syn på alle de ytre enkelthetene ved hovedstaden i landet kan gjøre mye til å skape eller utvikle den vidsynte og redebonne borgerånden som er så verdifull i alt arbeid til Kommunens vel. Og for dem som har det daglige virket i byens tjeneste, i kontor, skole eller fri luft, må fagarbeidet deres få større interesse og de selv må få større respekt for det, ved at de blir oppmerksomme på alle de minnene og alle de interessante forholdene som omgir nær sagt hver eneste arbeidsplass i byen. Det spesielle arbeidet hver enkelt utfører er ledd i mye annen virksomhet, en fortsettelse av fedrenes og en innsats for framtida. Et hjelpemiddel som ordner mylderet av minner og levende detaljer, må derfor ha en særlig kulturell betydning for enhver, hvilket arbeid han eller hun enn har, noe som vil skape samfølelse og samforståelse med byen, fortida og framtida.
Det særmerkte ved verket er den leksikale formen. Et leksikon imøtekommer behovet så vel for øyeblikkelige opplysninger ved tilfeldige anledninger, som for fingerpek under vandringer i eller om byen. Oslo Byleksikon blir således en oppslagsbok.
Jeg er takknemlig for meddelelser om eventuelle unøyaktigheter.
AKSEL ARSTAL
Oslo, høsten 1938.
Kilder – støtter
Kilder. Opplysningene er skaffet til veie foruten ved egen befaring, fra karter, litteratur (bøker, aviser og bedriftshistorikk) og meddelelser fra en mengde personer (funksjonærer i tjeneste hos kommunen og private firmaer, kjentmenn i tradisjon og topografi). Av alminnelig tilgjengelige bøker er i første rekke nyttet de klassiske arbeidene av L. L. Daae («Det gamle Christiania», 3. utg., 1924), A. Collett («Gamle Christiania Billeder», ny utg.), A. Helland («Kristiania 1917»), Edv. Bull («Akers Historie», 1914), Harald Hals («Byen lever», 1933, og «Fra Christiania til Stor-Oslo», 1929), og for tydingen av navn O. Rygh («Norske Gaardnavne: Akershus»). Et rikt stoff inneholder «Kristiania Historie» i 5 bind (1922–36), tidsskriftet «St. Hallvard» (fra 1915), Bymuséets ill. publikasjoner (S. H. Finne-Grønn), samt mange artikler av Harry Fett, mye hithørende stoff i de tallrike memoarene. Særlig viktige kilder er beretningene om Christiania Kommune 1837–86, 1887–1911, 1911–36. Heretter vil 25-års beretninger fra samtlige kommunale etater komme ut regelmessig. Oslo bys matrikkel, som etter lov av 1880 kommer ut etter enhver omverdsetting, gir verdifulle opplysninger om eiendommene i byen. Dette har som regel skjedd hvert 10. år. Den eldste matrikkelen for byen var utarbeidd 1736/37. Forfattere og bøker som handler om enkeltområder, er nevnt i samband med disse.
Mye av stoffet fra bøkene som er nevnt her er temmelig ofte nyttet direkte uten kildeangivelse. Det samme er i stor utstrekning forholdet ved det uhyre rikholdige stoffet som avisene har bragt, og hvor enkelte forfattere (Arthur Ratche, Gunnar Larsen, Kai Nyquist, Henry Røsoch, Arno Berg, Carl Just, Kr. Aamot, Hans Amundsen, Olav Myre m. fl.) har gjort seg særlig fortjent. Et «forbud» som kom under arbeidet fra ark. Fritz Holland, mot å nytte de mange avisartiklene hans om Oslo-lokaliteter, har jeg funnet å burde respektere, men hadde da allerede nyttet en del. Drysset av små avisutklipp gjennom årene har i det hele tatt ikke vært navnført, og det har derfor vært ugjørlig å plukke dem ut.
Karter er nevnt i samband med vedkommende områder, men da en i høy grad vil anbefale å ha dem ved hånden under lesingen, nevner en her: Ivar Refsdals eller Tolleruds byplaner (henholdsvis à kr. 0,95 og 1,25); Topografisk kart over Oslo omegn 1 : 25 000 (à kr. 1,–) ved Norges geografiske Oppmåling; Det komm. Oppmålingsvesenets kart i 1 : 10 000 over Oslo 1938 med tekstbilag.
Støtter. I 1932 ble plan og stikkordliste for Oslo Byleksikon lagt fram for «Selskabet for Oslo Byes Vel» og fikk tilslutning fra dette. Den daværende formannen i selskapet, byark. Harald Aars, har hele tida fulgt arbeidet med stor interesse. Verket fikk også varm anbefaling av Arne Arnesen, sjefbibliotekar Deichmanske Bibliotek; Wilhelm Sommerfeldt, førstebibliotekar Universitetsbiblioteket (Norske avdeling); Harald Hals, reguleringssjef; Fridthjof Heiberg, grosserer, dav. viseordfører i Oslo Bystyre; K. S. Klingenberg, major, direktør for Norges geografiske Oppmåling, dav. formann i Det Norske Geografiske Selskap; Chr. Lund, dav. rådmann for skolesaker; vannverksjef Owe; skoleinspektør Ribskog; fhv. veisjef J. C. Roshauw. I særlig gjeld står boka til kommunearkivar Finne-Grønn for den stadige kontrollen med detaljene i arbeidet. Hele tida har verket nytt godt av verdifull bistand reguleringssjef Hals, kartograf Ivar Refsdal, tegner i Oppmålingen Sigurd Bjerkelund. Jeg skylder ytterligere å takke børssekretær Erling Øyen, riksantikvar Harry Fett, tegner i Havnevesenet Pedersen, kirkeverge Ludvig Hansen, observator Kristian Lous. Derimot er det ikke lykkes å få svar på et sirkulære som godhetsfullt ble distribuert av Oslo Arkitektforening til alle medlemmene i foreningen, med anmodning om å gi fortegnelse over de respektive nybyggene deres, og oppgavene som var løst i disse. De geologiske avsnittene skyldes konservator dr. Halvor Rosendahl, de botaniske magister Per Størmer, en del opplysninger fra skjønnlitteratur og memoarer magister Philippe Houm. Bidragsyterne til enkelte artikler er nevnt under disse.
Men uten den økonomiske støtten forfatteren har fått fra Oslo Sparebank ville han vanskelig kunnet fullføre arbeidet i en så vidt begrenset tid som skjedd, og vanskelig ha kunnet ta de tilstrepte hensyn til så mange sider. Direksjonen i Oslo Sparebank har siden 1928 bestått av: Advokat Harald Mortensen, formann; boktrykker Anders Grøndahl, viseformann; generalkonsul Cæsar Bang; direktør Harald Sundt; Hartvig Gundersen, adm. direktør. I Forstanderskapet var dommer Hans Bang ordfører og professor Harbitz viseordfører inntil nyvalg 1938. Etter nyvalget er Harbitz ordfører og adv. Henrik Bergh viseordfører.
18. august 1937 vedtok Oslo Formannskap etter innstilling fra borgermester og finansutvalg å kjøpe 1000 eksemplarer av Oslo Byleksikon. Oslo Bystyre: Ordfører Trygve Nilsen. Borgermester: Paul Hartmann. Formannen i finansutvalget: Sverre Gann.
For det tekniske arbeidet med manuskriptet skylder jeg fru Helma Backer og frøken Ingeborg Flood mye takk.
Forklaringer – kortord
Forklaringer. «Nærmeste Omegn». Se også under «Oslolandskapet». Helland, Kristiania I, s. 199: «Hvor meget av Kristiania omgivelser der skal medtages i byens beskrivelse, bliver en skjønssag.» Leksikonet tar med den morfologisk skarpt avgrensede skålbotnen ved innerste Oslofjorden, av hvis beboere en stor mengde har virket sitt i Oslo, og hvor omvendt byfolk jamlig ferdes, og hvor de uavlatelig hører steds- og strøksnavnene. Men steds- og andre navn fra omegnen er enda sterkere begrenset i antall og omfanget av artiklene enn stykkene fra det egentlige byområdet.
Register. Navn som ikke er ført opp under egen tittel, må en søke under gatenr. En flerhet av slike navn, institusjoner m. m. er også å finne i et register bak i boka.
Fabrikker og anlegg ved Akerselva, alle enkeltnavnene under Akershus, på Bygdøy, navnene i Nordmarka, i det gamle Oslo, de enkelte bryggenavnene samt navnene i Asker og Bærum, står under de nevnte hovedtitlene.
Rettskrivning. Etter forslag av Finanskomitéen satte Formannskapet den betingelsen for kjøpet av Leksikonet, at dette skulle bruke «den nye rettskrivning»: «Et standardverk som Oslo Byleksikon må ikke tre fram i gammeldags rettskrivning!» (Gann.) Omsettingen til den nye rettskrivningen av 1938 er skjedd ved løytnant Anth. B, Nilsen, under kontroll av J. Sverdrup.
I Oslo Byleksikon blir navnene på personer, firmaer, bedrifter skrevet så vidt mulig slik som eierne skriver dem. Sike navn blir således ikke endret, for det meste heller ikke skrivemåten for navn, når disse i sammenhengen er knyttet til en tid med annen skrivemåte enn de nåværende. Dette volder stundom uoverensstemmelser mellom skrivemåten av et ord i tittelnavnet og det samme ordet i teksten: De innregistrerte firmanavnene blir skrevet «Hjula Væveri», «De Forenede Uldvarefabriker», men i teksten blir ordene skrevet «veveri», «ull». En liknende uoverensstemmelse vil møte en hvor ett og samme ord er et ledd både i eldre og nyere navn, f. eks. gade – gate – Østre Gade, men Karl Johans gate. Gammeldags bokstavering c, ch, g, gg kan en finne gjengitt med bokstaveringen k, x med ks, æ med e, z med s. Ellers er selvsagt gjennomført de navneformene som nå er fastsatt av Oslo bystyre.
Kortord. Hovedtittelordet blir i teksten som er knyttet til som regel bare gjengitt med forbokstaven. Abbedienga således med A.
alm. = alminnelig, i alminnelighet; anl. = anlagt; eg. = egentlig; g. = gård, gårder, gårdene; gl.= gammel, gamle; gt. = gate, gata; hj. = hjørne, hjørnet; jfr. = jamfør, sammenlikn; komm. = kommunal, kommunalt, kommunale; N, S, O, V = nord, sør, øst, vest; n, s, o, v = nordlig, sørlig, østlig, vestlig; nf. = navneform; oppr. = opprinnelig, opprette. Hvor det kan være tvil om hvilken av de to betydningene, blir ordet skrevet helt ut; oppk. = oppkalt; såk. = såkalt; tidl. = tidligere; tilh. = tilhører, tilhørende; se d. = se denne, dette, disse; vn. = veien
«Sundts premie» med årstallet etter: I 1909 stilte en anonym giver, som seinere viste seg å være grosserer Harald Sundt, bl. a. nå formann i Styret for Selskabet for Oslo Byes Vel, opp en pengesum til utdeling hvert annet år ved Oslo Arkitektforening for en i arkitektonisk henseende framragende privatbygning som var ført opp i de siste par årene.
Gatenavnsfortegnelse og register står bakerst i boka. S. 222–231.