ABBEDIENGA, gl. g. i Ullern sogn, Aker herred mellom Ullern- og Bestungårdene. A. strakte seg innover fra Drammensveien og er nå gjennomskåret av Bærumsbanen som går rett sønnafor den over 100 år gamle og delvis ombygde hovedbygningen. Straks innenfor A. står en fredet eik (villa «Eken»). Navnet A. er sikkert en forvansking av ábótaeng, enga til abbeden. I så fall uriktig «abbedi», en betegnelse som dessuten er fremmed i Norge. Det peker hen på at A. oppr. har vært engslått under et kloster (Hovedøya). Veinavnet Harbitz allé er et minne om kjøpmann Gottfred Harbitz, eier 1874—1916.
ABELHAUGEN kaller en haugen til venstre for oppkjøringen til Slottsplassen. Navnet fikk den i 1908 da Abelmonumentet ble oppstillet der. Den tidl. sammenhengende bakken ble gjennomskåret for oppkjøring til slottsanlegget i 1840-årene, og inntil 1865 gikk sambandet mellom Karl Johans gt. og Drammensvn. opp her og ovenom haugen i forlengelsen av Holbergs gt. For det nåværende løpet av Drammensveien ble Abelhaugen sterkt beskåret i 1896, på den andre sida, altså i sør. Fra 1924 har endestasjonen for Undergrundsbanen ligget nedenunder haugen. Mens bylufta med gassene er skadelig for nåletrærne — overgangen fra kol og koks til elektrisitet har likevel endret forholdet — ser det ut til at bergfurua på sørskråninga har trives påfallende godt.
ABELMONUMENTET står på Abelhaugen der det ble stillet opp i 1908. A. er modellert av Gustav Vigeland i atelieret hans i uthuset til Sorgenfriføkka på Hammerborg. Alt i 1875 gikk det ut oppfordring om å reise et monument over matematikeren Niels Henrik Abel († 1829), men først i 1902 ble konkurransen holdt. Ingebrigt Vik fikk første premie, men ingen av de tre premierte utkastene ble antatt til utføring. Et utkast av Gustav Vigeland falt utenfor programmet, men han fikk likevel utføringen. Støpingen hos E. Poleszynski. I brev til Bjørnstjerne Bjørnson skriver Vigeland at han har modellert Abel «naken, stående på to genier, farende gjennom rommet». Den nakne Abel-skikkelsen selv virker som en framstiling av «geniet».
ABELS GATE hadde navnet etter matematikeren Niels Henrik Abel. — I. Gata med dette navnet fra 1879 som gikk mellom Industrigt. og Hjelms gt., ble i 1896 døpt om til Abildgaards gt., fordi det ville tatt seg dårlig ut ved hundreårsjubiléet (1902) at det store navnet var tildelt en så uanselig gate. — II. Samtidig ble navnet A. gitt til en stor gate som var planlagt fra Niels Juels gt. over Gabels gt., over parken til Røde Kors, Frederik Stangs gt. (se d. nr. 11/13) og Gimle til Fritzners gt. Av denne storgata er det imidlertid blitt med det lille stykket som nå heter Cato Guldbergs vei (inn fra Gabels gt.).
ABILDGAARDS GATE, tidl. Abels gt., ble i 1896 kalt opp etter legatstifteren sorenskriver M. A. Abildgaard († 1884), men er ved en seinere regulering (1935) erstattet med en ny Dunkers gt.
ABILDSØ, Abelsø, gl. g., Nordre — og Søre —, Nordstrand sogn, Aker, på høgda vest for Østensjøvatnet. På A. ble Akershus Amts Landbruksskole holdt 1844—63 under bestyrelse av brødrene F. og M. Wetlesen, og fru Mina Wetlesens Husholdningsskole. Gl. nf. er Apaldasin av apaldr, epletre, og vin, eng.
ADAMSTUA, se Ullevålsveien 86, omtr. der Ullevålsvn. rett utenfor bygrensa forener seg med Pilestredet, i sin tid ytterkanten av Byens mark og under Store Ullevål. A., som engang var en stor gård, tilhørte på 1800-tallet etter hvert kjøpmennene Adam Reutz Steen og P. A. I. Bergh, den sistes svigersønn statsminister Emil Stang, gartner Cederholm o. a. I 1911 kjøpte Oslo kommune store deler av jordene for å sikre seg veiforbindelsen med Ullevål sykehusanlegg, særlig for sykepleierskerne, som hadde et «hjem» i Pilestredet nr. 100—102. Det innkjøpte arealet har også gitt plass for presten Eugène Hanssens gamlehjem. Ved A. ligger fra 1936 Christiania Håndverkeres nye stiftelse Alders Hvile, ark. H. Nissen og G. Brynning. Stiftelsen har bestått siden 1875, og dens første gamlehjem ligger i Schandorffs gt. 2.
«ADLON», restaurant m. m., var en ombygning, ark. Torp & Torp, av den gamle restaurant «Concordia», Akersgt. 39.
«AGGERSLØKKEN» lå i dalsøkket mellom Akersbakken, Bergstien, Waldemar Thranes gt. og Ullevålsvn. Seinere kalt Collettløkka etter James Collett; slekten hans eidde den lenge.
AKCISHUSET var en liten tollvaktstue omtr. der hvor Ibsenstatuen står. Drammensvn. med det daværende løpet førte forbi der. Akcise, toll ved innreise i by. Så lenge Christiania-anlegget var befestet fant visitasjon for oppkreving av bytoll sted ved Store vollport. Seinere lå det lenge akcishus ved alle hovedinnkjøringsveiene, således ved Drammensvn., ved Trondheimsvn. (ved Tøyen), Strømsvn. og Smålensvn. (ved Oslo ladegård). Akcise ble oppkrevd til 1827.
AKEBAKKEN, «Den Nye —», i Frognerseterskogen fra stallen ved Peisestua til Midtstua, kom i stand i 1905.
AKER. Ordet aker med oppr. betydn. kanskje «beitesmark» lyder nå i det norske folkespråket åker. A. var oppr. navnet på en stor g. Akr i Oslo herred. Den er nå forlengst forsvunnet. Navnet går fra gammel tid inn i flere steds- og strøksnavn som er knyttet til Oslo: Akershagen, Akershus, Akersnes, Akersborg, Akersgata. A. er nå navnet på herredet og bygda rundt Oslo. (Edv. Bull: «Akers historie», 1918). I. Gården Aker har ligget nær nåv. Gamle Akers kirke. Den var visstnok alt før vikingetida et viktig religiøst sentrum og tingsted. På grunnen lå kirken fra den eldste kristne tida. Gården selv har derfor nok vært prestegård. Den omfattet også Akershagen. A. ble tidlig delt i gårdene Lille A. og Store A., og ved kongebrevet av 1629 ble disse en del av Christiania bymark. Bislettbekken skilte mellom gårdene. Aker, Lille —, lengst forsvunnet g. i A. Den lå muligens ved Underhaugsvn., i så fall i ruten Akersbakken—Dalsbergstien, vest for Bislettbekken. Lille A. var beitesmark for arbeidshestene på Akershusslottet. (Lileaker i Ullern sogn, se under bokstavet L.) Aker, Store —, beliggenheten for hovedbygningen uviss. Fra 1602 ladegård under Akershus, «Aggers Ladegaard». Her ble kong Sverres frende, Filippus Jarl drept under et elskovseventyr av baglerne julen 1199. — II. Aker, nå entydig med Aker herred i Akershus fylke. Herredet ble først kalt Oslo herred. Nåv. navnet fra den tida da herredskirken sto på grunnen til g. Aker. Det slutter om Oslo på alle kanter, også Bygdøy og de nærmeste øyene ligger nemlig i A. Likeså for en stor del Nordmarka og Eikeberg. Oslo kommune har for øvrig store eiendommer i A. Arealet, 424 kv.km, er 27 ganger Oslo-arealet. innbyggertallet i denne fokerikeste landskommunen i Norge nærmer seg Bergens. A. er omgitt av Bærum og Norderhov (Buskerud fylke) i V, når så vidt Lunner (Opland fylke) i N, Nittedal, Skedsmo og Lørenskog i O og Oppegård i S, i Ullern og Nordstrand når det fjorden. A. er fra 1861 delt i Vestre og Østre Aker, fra 1906 i 4 sogn, nemlig foruten de to nevnte i Nordstrand og Ullern. «A. er med hensyn til sin befolkning by, men med hensyn til sin bebyggelse har den fortsatt å være landkommune. Gud vet hvad en sådan forekomst, hvortil der neppe finnes sidestykke, egentlig kalles? Aker er en haveby, et hjemsted for blomsterelskere og grønnsakdyrkere.» (H. Hals.) Langs bekkene i Vestre Aker er det gjerne orekratt, der en kan finne vakre planter, som springfrø (impatiens noli tangere) med vakre, gule, traktformige blomster og kapsler som i moden tilstand eksploderer når en rører ved dem, storklokke (campanula latifolium), den største blåklokkearten i Norge, som blir meterhøy og som har store, lyseblå blomster, videre slyngende søtvider, som er i slekt med poteten og har små, mørkfiolette blomster, og endelig vill humle. En plante som en må si er meget karakteristisk for de leirete veikantene og jordene i A. er leirfivelen. — III. Aker og Follo var navnet på et fogderi av Akershus fylke som lå omkring hovedstaden. I den eldre middelalderen hørte det til Vingulmark. Follo, ordet har sammenheng med navnet Folden, ligger på østsida av indre Oslofjord og er nå navnet på domsognet (sorenskriveriet) som også Nesodden hører under.
AKERSBAKKEN. — I. Var oppr. navnet på Sankthanshaugen. — II. Gate fra Maridalsvn. til Ullevålsvn. Før 1879 het den Kirkeveien, navnet etter Aker og Akers kirke. Den var en del av en middelaldersk alfarvei forbi Akers gl. kirke. Ved denne veien lå prestegården i Aker på hjørnet av Bergstien, helt til 1856. Andre stykker av denne veien er Dalsbergstien og Professor Dahls gt. Ennå på 1800-tallet kunne en i bakken ved Gamle Akers kirke se de såkalte «Dragehuller», to gruver som var rester etter sølvgruver fra 1500-tallet. Gruvene i A. er muligens det eldste bergverket i Norge. Men drifta var bare av kort varighet. Flere gårder ved A. tilh. Kommunen. — 26, hj. Akersvn., Gamle Akers kirke, se d., tilhører Kommunen fra 1852. — 27, «Breidablik» var hovedbygningen på den gl. «Prokuratorløkken», med navnet «Breidablik» fra den tida den tilhørte prof. Gisle Johnson († 1894), nå Oslo Sanitetsforenings Elev- og Søsterhjem. Hjemmet av 1896 hadde det første lokalet sitt i St. Olavs gt. 6, og flyttet til A. i 1904. Ny bygning 1935, ark. Lilla Hansen. I samband med dette har en bygd landssykehuset for revmatisk lidende. — 31, hj. Bergstien, tilh. også Sanitetsforeningen. — 30 og 32 utgjorde Tostrupløkka «Bellevue», hvis bygninger fra 1875 av ble brukt til tyfus- o. a. pasienter, men som Kommunen hadde kjøpt til en utvidelse av Vår Frelsers gravlund. Utvidelsen fant først sted i 1892. — 33. «Bymark ved Akers Graverbolig.» (Bergstien 2.) — 35. Bethanien Hospital og Søsterhjem. — 39 tilhørte professor S. Sexe.
«AKERSBANENE» omfatter forstadsbanene, Holmenkol-, Smestad-, Røa- og Sognsvannsbanen, som fra 1934 er under ett styre.
Mer kommer