Stjerneskinn.com

Observasjoner i stjerneskinn

Her er noen enkle forslag til observasjoner i stjerneskinn om natten.

Prismekikkert

Se på stjernehimmelen med en vanlig prismekikkert. Det er gitt ut engelske bøker som handler om observasjoner med kikkert, og de innleder gjerne med en innføring om kikkerter og hva man skal tenke på når man skal kjøpe en. I nettbokhandler er det mulig å bestille slike bøker. Prismekikkert heter binoculars på engelsk. Prøv følgende søk:

Bøkene gir gjerne også noen grunner for å bruke prismekikkert når man ser på stjernehimmelen.

  1. Kikkert er enklere å bruke enn teleskop. Teleskopet krever at man klarer å stille det inn i riktig retning, men med prismekikkert er det enklere å finne himmellegemet man leter etter.
  2. Synsfeltet er mye større enn i et teleskop. En 7x50 kikkert passer for eksempel godt til å se på Syvstjernen (Pleiadene) fordi man ser hele stjernehopen på en gang.
  3. Kikkert er enklere å frakte (for eksempel i bilen) enn et teleskop.
  4. Man har begge øynene åpne. Forfatterne av bøkene pleier å si at to øyne ser bedre enn ett.
  5. Kikkerten er billigere enn et teleskop.
  6. Hvis du finner ut at astronomi likevel ikke er noe for deg, kan du alltids bruke kikkerten til å se på andre ting.

Det første tallet i kikkertbetegnelsen er forstørrelsen, og det andre tallet er objektivlinsens diameter målt i millimeter. Objektivlinsen er den største linsen, lengst fra brukerens øyne. For eksempel betyr 7x50 at kikkerten forstørrer 7 ganger og har en objektivlinse med diameter 50 mm. Vi har sett introduksjoner for nybegynnere som fraråder bruk av håndholdte kikkerter som forstørrer mer enn 10 ganger fordi bilder skjelver for mye. Det er vi ikke uten videre enige i. Observasjon av fullmånen med en 16x50 kikkert er ett moteksempel.

Eksempler på objekter synlige i prismekikkert

Eksempler på objekter synlige i amatørteleskop, men ikke i en 7x50 prismekikkert

Stjernekart

Skaff deg et dreibart stjernekart, også kalt planisfære. På markedet finnes det planisfære for Sør-Norge (60° N) og en annen for Nord-Norge (65° N). Begge har bruksanvisning på nynorsk, men de er enkle å forstå. Planisfærer kommer i forskjellige utgaver avhengig av breddegrad, og de kan brukes inntil 5 grader (550 km rett mot nord eller sør) fra den breddegraden de er beregnet for. Pass derfor på å få riktig utgave for stedet du skal observere fra. Oslo ligger på 59,9° N, Trondheim på 63,4° N og Tromsø på 69,7° N.

Det forekommer likevel noe uenighet om dette. En bok vi har sett i sier at planisfæren kan brukes inntil 5 grader fra den breddegraden den er beregnet for, og utover dette vil avviket bli merkbart. I et norsk astronomitidsskrift uttaler en stjernekikker at planisfærene for 60° N og 65° N kan brukes om hverandre i Norge.

Planisfæren har stjernebildene og deres navn. Det er også navn på de lyssterkeste stjernene, og en del deep sky-objekter er avmerket med et karttegn og katalognummer. Messier-katalogen og New General Catalogue (NGC) er eksempler på kataloger for deep sky-objekter. En katalog er en liste hvor hvert objekt har sitt eget nummer, pluss koordinater (sted på himmelen). Oriontåken har katalognummeret M42 (M betyr her at det er snakk om Messier-katalogen). Deep sky-objekter er stjernehoper (kulehoper eller åpne stjernehoper), stjernetåker, galakser og supernovarester. Når det refereres til New General Catalogue på et stjernekart, kan NGC-prefikset være utelatt, og bare tallet er med, men i løpende tekst pleier både NGC og tallet å være med.

Planisfæren stilles inn etter dato og klokkeslett, og viser da hvilke stjerner som er over horisonten og er synlige. Månen og planetene er ikke med på planisfæren ettersom de hele tiden beveger seg rundt henholdsvis Jorden og Solen og dermed flytter seg blant stjernene. Men hvis du i tillegg har en almanakk, kan du på en enkel måte finne ut hvor på himmelen Månen eller planetene er. Dette står kanskje beskrevet i bruksanvisnigen på baksiden av planisfæren.

Rødt lys

Rødt lys ødelegger ikke nattesynet. Bruk rødt lys, for eksempel en sykkelbaklykt eller en lommelykt med rødt filter hvis du skal lese stjernekart eller skrive notater til observasjonsloggen din.

Begge øynene åpne

Hvis du over flere minutter skal se i et teleskop, og du hele tiden holder det ene øyet lukket eller knepet igjen, kan det etter hvert bli anstrengende eller ubehagelig. Øv deg på å se med begge øynene åpne, eller bruk en sovemaske som du eventuelt klipper hull i for det ene øyet.

Nymåne

Hvis det ikke er selve Månen du skal observere, kan det være en fordel å velge netter med nymåne eller noen få dager før eller etter nymåne når du skal observere. Da er stjerneskinnet den eneste lyskilden. Fullmånen gjør det vanskeligere å se stjerneskudd eller svake stjerner og himmellegemer.

Venus om dagen

Se den egne siden Observere Venus om dagen