Stjerneskinn.com

Forskjellige fakta om astronomi

Vi har oppdaget noen fakta som er knyttet til astronomi, og som vi ikke har sett bli kommentert av andre skribenter. Det angjeldende poenget har vi satt med fete typer.

Stor forbokstav brukes i større grad på engelsk enn på norsk. Da mener vi for eksempel ukedager, måneder, høytider, religioner og så videre. Det er ikke bare første bokstav i første ord i overskrifter, boktitler, filmtitler og så videre som er stor på engelsk, men som regel også første bokstav i ord som substantiver, verb, adjektiver og personlige pronomen. Men visste du at det er et ord som, inne i en setning, skal skrives med liten forbokstav på engelsk, men med stor forbokstav på norsk? Ordet er the zodiac på engelsk og Zodiaken på norsk. Zodiaken er Dyrekretsen, altså de tolv stjernebildene som Sola går gjennom i løpet av året. Disse stjernebildene er Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. (Sola går egentlig også gjennom ett stjernebilde til i løpet av året, og det er Slangebæreren.)

Stjernebildenes navn på latin har også genitivsformer (eieformer). Lille Bjørn heter Ursa Minor på latin. Genitivsformen er Ursae Minoris. Genitivsformen brukes sammen med en gresk bokstav eller sammen med et tall for å navngi stjerner. (Les mer om dette på siden Stjernenavn.) I noen tilfeller finnes det prinsipper for å finne genitivsformen når man kjenner nominativsformen (grunnformen), men de har unntak.

Vårt poeng er at det er to stjernebildenavn som har samme form i nominativ og i genitiv. Stjernebildene er Camelopardalis (Sjiraffen) og Puppis (Akterstavnen), og de er henholdsvis på nordlige og sørlige himmelhalvkule. Camelopardalis er sirkumpolar sett fra Norge. Det betyr at stjernebildet er over horisonten hele døgnet, hele året, og er synlig hele natten. Puppis er ikke synlig fra Norge.

Stjernekart over KarlsvognenKarlsvognen blir brukt av blant annet nybegynnere for å finne Nordstjernen. Det er ikke bare Nordstjernen, men en håndfull lyssterke stjerner man kan finne ved å ta utgangspunkt i Karlsvognen. Én av dem, Vega i Lyren, kan finnes ved å gå fra Phad til Megrez og, ifølge de kildene vi så langt har sett, gå i en bue mot venstre. Se stjernekartet til høyre. Problemet for en nybegynner kan imidlertid være at man ikke vet hvor mye til venstre buen skal gå. Dette kan unngås ved at man finner et tenkt punkt, midt mellom Megrez og Alioth, og går i rett linje fra Phad til dette midtpunktet, og fortsetter i rett linje. Man vil da komme ikke langt fra Vega. (En tenkt rett linje fra Merak til Dubhe og videre, treffer heller ikke Nordstjernen nøyaktig.) Vega er en lyssterk stjerne som skiller seg ut fra stjerner i nærheten, og utgjør det øverste høyre hjørnet i Sommertrekanten. En annen tilnærming er å gå rett fra Phad til Alioth og fortsette i rett linje. Denne linjen passerer lenger fra Vega, men det er færre middels sterke stjerner å la seg forvirre av.

Capella i Kusken kan finnes ved å gå rett fra Megrez til Dubhe og fortsette i rett linje.

Regulus i Løven kan finnes ved å gå rett fra Megrez til Phad og fortsette i rett linje.

Castor og Pollux i Tvillingene kan finnes ved å gå rett fra Megrez til Merak og fortsette i rett linje.

Arcturus i Bjørnepasseren kan finnes ved å følge krumningen i draget i Karlsvognen, og fortsette i omtrent samme bue. Spica i Jomfruen kan finnes ved å fortsette buen som fører til Arcturus, og gå videre nedover på himmelen.

Capella og Vega er, sett fra Norge, sirkumpolare. Det betyr at de er over horisonten hele døgnet, og synlige hele natten, hele året, når det ikke er midnattssol, så lenge det ikke er fjell, høye hus eller andre hindringer. Regulus, Arcturus og Spica er ikke sirkumpolare. De er derfor noen ganger under horisonten.